"I nettsamfunn med ubegrenset frihet opptrer individet som redaktør i produksjonen av sin private forestilling. Fraværet av innsiktsfulle autoriteter åpner for et mylder av sekterisme og konspirasjonsteorier på Internett - kommunikasjonsfelleskapene sluttes på nett i stadig snevrere sirkler"

- Odd Gaare, lektor og avdelingsleder for norsk og samfunnsfag ved Kongsbakken videregående skole i Tromsø, i en kronikk om hvordan nye medier endrer måten vi leser på.

Kilde: Gaare, odd. Twittersk sirenesang. Oslo: Aftenposten, 29.07.2010, Kultur s. 5. Uke 30. Nr 286.

"Avisene prioriterer kortfattet stoff ut fra en snever målgruppetenkning på bekostning av forestillingen om en opplyst allmennhet"

- Odd Gaare, lektor og avdelingsleder for norsk og samfunnsfag ved Kongsbakken videregående skole i Tromsø, i en kronikk om hvordan nye medier endrer måten vi leser på..

Kilde: Gaare, odd. Twittersk sirenesang. Oslo: Aftenposten, 29.07.2010, Kultur s. 5. Uke 30. Nr 286.

"Melankoli finnes i alle bra ting, særlig i bra kunst"

- Lars Von Trier.

Kilde: Kjellberg, Niklas. Lager katastrofefilm med stjernelag. Oslo: Aftenposten, 29.07.2010, Kultur s. 12. Uke 30. Nr 286.

"Nordmenn har en høy betalingvilje, også til skatt, hvis de opplever at de får gode ting igjen for det."

- Eva Benedicte D. Norman, forsker ved Samfunns- og næringslivsforskning ved Norges Handelshøyskole.

Kilde: Gulliksen, Øivind. 2010. Norman mot Norman. Oslo: Aftenposten, A-magasinet. 16.07.2010. Nr. 28. s. 14-15.

"Det norske likhetsprinsippet har slått sprekker. Selv om det er komfortabelt med billig snekkertjeneste og renhold, er det en lite gunstig utvikling. Blant nordmenn har det vokst frem en holdning om at det er greit med en bunnklasse som tjener dårligere enn resten"

- Line Eldring har forsket på polske arbeidsinnvandrere som kommer til Norge, og advarer mot en ny underklasse.

Kilde: Gulliksen, Øivind. 2010. Bygger landet. Oslo: Aftenposten, A-magasinet. 16.07.2010. Nr. 28. s. 6-12.

"Hvis forskere sender min mors celler til månen og injiserer dem med kjemikalier, hvordan kan hun da hvile i fred?"

- Deborah Lacks, datter av Henrietta Lacks, om at hennes mors cellelinje benyttes av forskere verden over uten hennes samtykke.

Kilde: Randsborg, Elisabeth. Udødelige Henrietta Lacks. Oslo: Aftenposten, 17.07.2010, s. 7-9. Også tilgjengelig fra URL http://www.aftenposten.no/nyheter/article3735166.ece [Lastet ned 2010-07-20].

"Hvis du kommer på en helseklinikk hvor bare seks av ti arbeidere har helseutdannelse, hvordan vil du føle deg da? De som ansettes bør være genuint interessert i å gi yrkesråd, ikke slitne lærere som ønsker en roligere hverdag"

- Hans Magnus Johansen, leder i Rådgiverforumet, om den labre kvaliteten på veiledningstilbudet ved ungdoms- og videregående skoler.

Kilde: Gustavsen, Øyvind. Rådgiverne misfornøyd med rådgivningen. Oslo: Aftenposten, 17.07.2010. Også tilgjengelig fra URL http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3735435.ece [Lastet ned 2010-07-20].

"Problemet er at det er en barriere mellom forskermiljøene og samfunnet, og utilstrekkelig kommunikasjon mellom disse. Ett symptom på at det er at forskning og vitenskap ikke er så synlig i media"

- Rasmus Benestad, klimaforsker ved Meteorologisk Institutt, skriver i en kronikk om at "folk leter etter påskudd for å avvise ubekvemme sannheter" og påpeker store uenigheter mellom forskere og allmenheten hva angår klimadebatten.

Kilde: benestad, Rasmus. Fordommer forkludrer. Oslo: Morgenbladet, 25.06.2010-01.07.2010. Årgang 190. Nr. 24. s. 17. Også tilgjengelig fra URL http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20100625/IDEER/706259981 [Lastet ned 2010-07-07].

"Når miljøaktivister bruker forskningsmateriale slik de selv ønsker, journalister ikke sjekker disse tallene, og alt presenteres som god fisk...da kommer det en plastand i posten"

- Jo Moen Bredeveien skriver om utdelingen av prisen The Rubber Duckie, som den kanadiske avisen Financial Post (FP) årlig deler ut til "dårlig forskning, svak journalistikk og demagoger i politiske organisasjoner og partier" for å avdekke "søppelvitenskap" som "oppstår når vitenskapelige fakta manipuleres, når farer overdrives eller dekkes, når vitenskap overtas av og tilpasses en politikk eller ideologi for å tjene en annen agenda".

Kilde: Bredeveien, Jo Moen. Forskningskalkuner og annet fjærkre. Oslo: Morgenbladet, 25.06.2010-01.07.2010. Årgang 190. Nr. 24. s. 13. Også tilgjengelig fra URL http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20100625/AKTUELT/706259917 [Lastet ned 2010-07-07].

"De kildene som påstår sånt kaller jeg rotter. Jeg har tidligere sagt, og gjentar, at mange av mine kolleger er medisinske sensasjoner"

- Sigurd Klomsæth, advokat, svarer på rykter og anklager om såkalt "klientkapring", dvs advokater som stjeler hverandres klienter, noe som betraktes som brudd på god advokatskikk.

Kilde: Eidem, Åshild. Disse beskyldes for advokatkapring. Oslo: Morgenbladet, 25.06.2010-01.07.2010. Årgang 190. Nr. 24. s. 12-13. Også tilgjengelig fra URL http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20100625/OAKTUELT/706259939 [Lastet ned 2010-07-07].

"Mediene har hatt mye å si for at det norske samfunnet er så åpent som det er. Men mediefolk kommer fort i forsvarsposisjon når det stilles krav om at de selv utviser den samme åpenheten som de forlanger av andre"

- Hans-Christian Vadseth, mediekommetnator i morgenbladet, om medias tilbakeholdenhet mot å registrere sine verv og økonomiske interesser på lik linje med våre Stortingsrepresentanter.

Kilde: Vadseth, hans-Christian. Ingen grunn til hemmeligheter. Oslo: Morgenbladet, 25.06.2010-01.07.2010. Årgang 190. Nr. 24. s. 11. Også tilgjengelig fra URL http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20100625/SPALTISTER/706259933 [Lastet ned 2010-07-07].

"De nordkoreanske kvinnene er i verdensklasse, og som ren bonus er dessuten svært mange av dem uniformerte"

- Morten Traavik, kunstner.

Kilde: Traavik, Morten. Ti gode grunner til å besøke Nord-Korea. Oslo: Morgenbladet, 25.06.2010-01.07.2010. Årgang 190. Nr. 24. s. 8. Også tilgjengelig fra URL http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20100625/AKTUELT/706259943 [Lastet ned 2010-07-07].

"Det ærefulle dødsleiet er et ideal. Smak på munnhellet "han henger ved livet". Det lyder æresløst, som en som nekter å innse at kjæresten har slått opp. Men når du er død så er du død, med eller uten stil. Den gode død er kanskje først og fremst for de etterlatte."

- Marie Reinertsen kommenterer medias dekning av Helseminister Bjørn-Inge Larssens utspill om at en fremtidig prioritering av helsepenger vil føre til økt avslag på dyre medisinske behandlinger.

Kilde: Reinertsen, Maria. Dø med stil og i stillhet. Oslo: Morgenbladet, 25.06.2010-01.07.2010. Årgang 190. Nr. 24. s. 4. Også tilgjengelig fra URL http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20100625/AKTUELT/706259931 [Lastet ned 2010-07-07].

"I hvilken grad bør de friske (gamle som unge) sin frykt for forfall og avhengighet være med og sette verdien på de sykes liv? (...) Verken økonomer, filosofer, helsepersonell, politikere, syke eller friske sitter på sannheten alene (...). De sykeste er en gruppe som ikke så lett blir med i den form "helsekampen" har fått nå. Hvem vil bruke sine siste dager til å skrive kronikker i Aftenposten?"

- Marie Reinertsen kommenterer medias dekning av Helseminister Bjørn-Inge Larssens utspill om at en fremtidig prioritering av helsepenger vil føre til økt avslag på dyre medisinske behandlinger.

Kilde: Reinertsen, Maria. Dø med stil og i stillhet. Oslo: Morgenbladet, 25.06.2010-01.07.2010. Årgang 190. Nr. 24. s. 4. Også tilgjengelig fra URL http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20100625/AKTUELT/706259931 [Lastet ned 2010-07-07].

"VG har snakket med kjendisgamlingen Kåre Willoch: "Jeg ville ikke satt pris på å bli holdt kunstig i live" lyder overskriften. Nåvel. Ved hjelp av såpe og vaksiner er det grunn til å tro at Willoch har vært kunstig i live siden spebarnsalderen"

- Marie Reinertsen kommenterer medias dekning av Helseminister Bjørn-Inge Larssens utspill om at en fremtidig prioritering av helsepenger vil føre til økt avslag på dyre medisinske behandlinger.

Kilde: Reinertsen, Maria. Dø med stil og i stillhet. Oslo: Morgenbladet, 25.06.2010-01.07.2010. Årgang 190. Nr. 24. s. 4. Også tilgjengelig fra URL http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20100625/AKTUELT/706259931 [Lastet ned 2010-07-07].

"Pasienten er den nye flåtten. La oss håpe at dødssyke mennesker ikke prioriterer å lese Aftenposten"

- Marie Reinertsen kommenterer medias dekning av Helseminister Bjørn-Inge Larssens utspill om at en fremtidig prioritering av helsepenger vil føre til økt avslag på dyre medisinske behandlinger.

Kilde: Reinertsen, Maria. Dø med stil og i stillhet. Oslo: Morgenbladet, 25.06.2010-01.07.2010. Årgang 190. Nr. 24. s. 4. Også tilgjengelig fra URL http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20100625/AKTUELT/706259931 [Lastet ned 2010-07-07].

"Oslo er et fluepapir for all verdens konflikter. Med internett og sosiale medier tennes følelsene i det øyeblikk hendelsene skjer i en helt annen verdensdel. Tidsaspektet er krevende å forholde seg til"

- Stabssjef, politiinspektør Johan Fredriksen svarer på UDs kritikk av politiets mangelfulle sikring av Ambassader i Norge.

Kilde: Foss, Andreas Bakke og Tone Tveøy Strøm-Gundersen. 2010. Oslo: Aftenposten, 04.06.2010. Uke 22, Nr. 209. 151.årgang. Nyheter s. 4. Også tilgjengelig fra URL http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3678751.ece [Lastet ned 2010-06-12]

"Det er tydeligvis umulig å slå seg til ro med at Hamsun var nazist og at han var en genial forfatter. (...) dialog- og fredsnasjonen [Norge] vil ikke forsones med sin egen verdensberømte dikter"

- Janne Haaland Matlary, professor i statsvitenskap, Universitetet i Oslo.

Kilde: Matlary, Janne Haland. Ingen forsoning med Hamsun. 2010. Oslo: Aftenposten, 10.06.2010. Uke 23, Nr. 217. Kultur, s. 2. Også tilgjengelig fra URL http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/matlary/article3686799.ece [Lastet ned 2010-06-11]

"Aftenposten [er] veldig god til å tenne opp i peisen med. Den har en papirkvalitet som brenner godt!"

- Jonas Gahr Støre, utenriksminister.

Kilde: Stoltenberg, Kristin. 2010. Vi kan ikke leve uten dere!. Oslo: Aftenposten, A-magasinet. 14.04.2010. Nr. 19. s. 21.

"Nye medier endrer måten å jobbe på. I løpet av et døgn produseres mange flere nyheter enn før, men ikke flere originale. Faren er at flere løper fortere og fortere etter de samme nyhetene. Men vi får bare håpe at noen vil finansiere kvalitetsjournalistikk i fremtiden også. Om de gode sakene kommer på nett eller på papir, er meg likegyldig, så lenge de kommer"

- Siri Gedde-Dahl, journalist i Aftenposten

Kilde: Østli, kjetil S.. 2010. Nese for Ukultur. Oslo: Aftenposten, A-magasinet. 14.04.2010. Nr. 19. s. 15.

"Jeg er mer bekymret for om støyen rundt kjendisjournalistikken får folk til å glemme hvor viktig en våken og uavhengig presse er"

- Siri Gedde-Dahl, journalist i Aftenposten

Kilde: Østli, kjetil S.. 2010. Nese for Ukultur. Oslo: Aftenposten, A-magasinet. 14.04.2010. Nr. 19. s. 14.

"Viktige aviser venter ikke på øvrigheten. Viktige og villede aviser vil like mye selv ta opp sakene, selv sette dagsorden, selv gripe tak i det som kommer i stedet for å dvele for lenge ved det som alt har skjedd"

Kilde: Hegtun, halvor, Ola Henmo og Øivind Gulliksen. 2010. Kanskje er det en Skandale!. Oslo: Aftenposten, A-magasinet. 14.04.2010. Nr. 19. s. 10.

"De virkelig store nyheten, kioskvelterne, som de heter på fagspråket, hugger tak i oss. Vi vet hvor vi var, vi husker den rent fysiske reaksjonen i kroppen, da statsminister Olof Palme ble myrdet i Stockholm, da prinsesse Diana forulykket i en veitunnel i Paris, da to fly kjørte inn i World Trade Center i New York. Det kom brått, brutalt og var pinefullt konkret. Vanskeligere er det med prosessene, nyhetene som kommer på sokkelesten, alle disse hendelsene som tilsynelatende er små og uvensentlige i begynnelsen, men som utvikler seg til revolusjonerende og omkalfatrende etter årene som går. Merk hvor meningsløst det høres ut: (...) Hvordan startet jernbanekrisen?"

Kilde: Hegtun, halvor, Ola Henmo og Øivind Gulliksen. 2010. Kanskje er det en Skandale!. Oslo: Aftenposten, A-magasinet. 14.04.2010 Nr. 19. s. 6.

"Voksne mennesker, uansett legning og personlige problemer, har ansvar for at barn ikke lider"

- Willy-Tore Mørch, spaltist i Aftenpostens A-magasin, om foreldres ansvar når deres legning "bryter med vanlige normer for adferd i samfunnet".

Kilde: Mørch, Willy-Tore. 2010. Ut Av Transeskapet. Oslo: Aftenposten, A-magasinet. 28.05.2010. Nr. 21. s. 68.

"Eurovision Song Contest er uten sammenlikning den største utfordringen jeg har hatt. Den blir direktesendt til 130 millioner TV-seere, og da er det ikke veldig moro om noen i salen plutselig hopper opp på scenen"

- Christian Rist, øverste sjef for vekterne i sikkerhetsselskapet G4S, noen dager før "Jimmy Jump" plutselig hopper opp på scenen under spanias bidrag til Eurovision Song Contest.

Kilde: Gulliksen, Øivind. 2010. Sikkerhet Grand Prix. Oslo: Aftenposten, A-magasinet. 28.05.2010. Nr. 21. s. 58.

"Mange hevder at dagens politikere i altfor stor grad vender kappen etter vinden, og at ideologiens tidsalder er forbi. I en slik virkelighet er det forfriskende at Frp har holdt hardt på et ideologisk standpunkt: Nei til bompenger"

- Askøyværingen, 29. januar 2010.

Kilde: Askøyværingen, 29. januar 2010, sitert i spalten "Ord og uttrykk". Oslo: Aftenposten, A-magasinet. 28.05.2010. Nr. 21. s. 38.

"Man kan elske et dyr så mye at det kan gå ut over dyret. Sånn sett kan kjærlighet drepe. kjæledyrene er veldig avhengig av oss. Men forstår vi ikke dyrets behov, og i stedet setter våre egne følelser og lyster foran, kan vi som eiere gjøre skade. Dyrene kan bli en form for emosjonelt forbruk. En hund er ingen lekebamse. Den er et levende vesen som krever at man forholder seg til dens behov "

- Liv Emma Thorsen, Professor i Etnologi ved universitetet i oslo, om forholdet mellom dyr og mennesker.

Kilde: Stoltenberg, Kristin.. 2010. Ekte Kjærlighet. Oslo: Aftenposten, A-magasinet. 28.05.2010. Nr. 21. s. 26.

"Hvis nærhet til andre mennesker svekkes, vil behovet for nær kontakt til et dyr kunne øke (...) Det sosiale båndet man knytter til disse dyrene, kan være som det man knytter til venner. For noen blir dyret en erstatning for en nær venn (...) Det er den betingelsesløse kjærligheten som gjør at kontakten med kjæledyrene våre oppleves så kraftig. Dyr krever ikke mye tilbake og kan dermed være lettere å forholde seg til enn et menneske. Dessuten er terskelen for å kose og leke med dyrene lav, og de er vakre å se på (...) Det er godt å kunne betro seg til dyret sitt, fordi det ikke sladrer"

- Bjarne Braastad, Professor Bjarne O. Braastad, gruppeleder ved Institutt for miljø og biovitenskap i Ås, om forholdet mellom dyr og mennesker.

Kilde: Stoltenberg, Kristin.. 2010. Ekte Kjærlighet. Oslo: Aftenposten, A-magasinet. 28.05.2010. Nr. 21. s. 22-23.

"Stater i oppløsning er et tegn på sivilisasjonens oppløsning"

- Lester Brown, grunnlegger av Worldwatch Institute, og en av verdens mest inflytelsesrike miljøvernere, om konsekvensen av at stadig flere stater bryter sammen.

Kilde: Kluge, Lars. 2010. Klimakrigeren. Oslo: Aftenposten, A-magasinet. 28.05.2010. Nr. 21. s. 17.

"Jeg forutså ikke at vi gjennom omfattende vanning, som ikke er bærekraftig, skulle blåse opp matproduksjonen. Vi bruker av vannet som tilhører våre barn og barnebarn. På den måten har vi skjøvet matmangelen foran oss"

- Lester Brown, grunnlegger av Worldwatch Institute, og en av verdens mest inflytelsesrike miljøvernere, om sin feilslåtte spådom for 35 år siden om at verden sto overfor en nær forestående matmangel.

Kilde: Kluge, Lars. 2010. Klimakrigeren. Oslo: Aftenposten, A-magasinet. 28.05.2010. Nr. 21. s. 17.

"Konkurransens spesielle særtrekk, som imponerende forestillinger og vitalitet, sammen med det faktum at det er et konkurrerende og tilbakevendende fenomen har fremkalt et intenst engasjement fra fanmiljlø dominert av homofile menn. Historien om den underlegne personen som kjemper mot mørket og undertrykkelsen for å seire mot alle odds, er et klassisk hendelsesforløp i homofiles kretser, og Eurovision er et skattkammer av underdog-historier man kan trakte etter og identifisere seg med, år etter år."

- Karen Fricker, Phil Jackson, Toni Sant - Ledere av nyoppstartet forskernettverk på Eurovision Song Contest.

Kilde: Karen Fricker, Phil Jackson, Toni Sant. 2010. Alltid Uforutsigbart. Oslo: Aftenposten. 27.05.2010 Uke 21. Nr. 197. s. 4. Også Tilgjengelig fra URL http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3666450.ece [Lastet ned 2010-05-27]. Oversettelse av Unni Wenche Grønvold.

"Kunstnerne som presenteres i utstillingen [Fantastisk Politikk - Kunst i Turbulente Tider] er sterkt involvert i sin egen tid, både intellektuelt, estetisk, sosialt og politisk. De ønsker å forstå seg selv, for å kunne forklare for andre. De handler ut fra et ønske om å vekke og utfordre vår bevissthet, gjennom på samme tid å være provoserende, underholdende og kunstnerisk overbevisende"

- Sune Nordgren, direktør for Nasjonalmuseet for Kunst, Arkitektur og Design, fra forordet til boken Fantastisk Politikk – Kunst i Turbulente Tider

Kilde: Yvenes, Marianne. 2006. Fantastisk Politikk – Kunst i Turbulente Tider. Oslo: Nasjonalmuseet for Kunst, Arkitektur og Design. s. 6. ISBN: 82-8154-019-2

"Politikk handler om retten til å møtes i det offentlige rom, viljen til å arbeide sammen og friheten til å uttrykke seg (…) om å bli sett, hørt og involvert i utviklingen av det samfunnet vi er en del av"

- Sune Nordgren, direktør for Nasjonalmuseet for Kunst, Arkitektur og Design, fra forordet til boken Fantastisk Politikk – Kunst i turbulente tider

Kilde: Yvenes, Marianne. 2006. Fantastisk Politikk – Kunst i Turbulente Tider. Oslo: Nasjonalmuseet for Kunst, Arkitektur og Design. s. 6. ISBN: 82-8154-019-2

"«Er De så sterk i argumentasjonen?» spurte sognepresten, «De har gjort det bedre enn våre egne!» «Jeg argumenterte ikke,»svarte Rollebon, «jeg skremte ham med helvete»"

- Hovedpersonen Antoine Roquetin, som skriver biografien til Monsieur de Rollebon , i Jean Paul Sartres Kvalmen (La Nausée)

Kilde: Jean Paul Sartre. 1938. Kvalmen. Oslo 1993: Den Norske Bokklubben. s. 24.ISBN 82-525-2626-8.

"Klokken er tre. Klokken er tre, det er alltid for sent eller for tidlig for det man vil gjøre. Et underlig punkt på ettermiddagen. Idag er det uutholdelig."

- Hovedpersonen Antoine Roquetin, i Jean Paul Sartres Kvalmen (La Nausée)

Kilde: Jean Paul Sartre. 1938. Kvalmen. Oslo 1993: Den Norske Bokklubben. s. 24.ISBN 82-525-2626-8.

"Når den solen er ute, er det best å gå til køys. (...) Den senker et gjerrig og fornuftig lys over alt jeg liker, over rusten på byggeplassens jern, over de råtne bordene i plankegjerdet, lik blikket man etter en søvnløs natt kaster på de beslutninger man begeistret fattet dagen før, på de sidene man skrev uten overstrykninger, i ett strekk. (...) En dag som skapt til å gå i seg selv: den kjølige klarhet som stråler ut fra solen, som ubarmhjertig dom - den trenger inn i meg gjennom øynene; jeg er opplyst innvendig av lys som forringer. Jeg er sikker på at et kvarters tid ville klare seg, så ville jeg ha den ytterste avsmak for meg selv. Og takk som byr, - jeg klarer meg uten."

- Hovedpersonen Antoine Roquetin, i Jean Paul Sartres Kvalmen (La Nausée)

Kilde: Jean Paul Sartre. 1938. Kvalmen. Oslo 1993: Den Norske Bokklubben. s. 24-25.ISBN 82-525-2626-8.

"Jeg likte så godt himmelen igår, en trang himmel svart av regn, som la seg inn mot vinduene, som et latterlig, rørende ansikt. Denne solen er ikke latterlig, snarere tvert om. Den senker et gjerrig og fornuftig lys over alt jeg liker, over rusten på byggeplassens jern, over de råtne bordene i plankegjerdet, lik blikket man etter en søvnløs natt kaster på de beslutninger man begeistret fattet dagen før, på de sidene man skrev uten overstrykninger, i ett strekk."

- Hovedpersonen Antoine Roquetin, i Jean Paul Sartres Kvalmen (La Nausée)

Kilde: Jean Paul Sartre. 1938. Kvalmen. Oslo 1993: Den Norske Bokklubben. s. 24.ISBN 82-525-2626-8.

"Hun lider med forsiktighet. Hun er nok forsiktig med sine fornøyelser også. Jeg spør meg selv om hun ikke stundom ønsker å bli befridd for denne monotone smerte, for denne knurringen som dukker opp igjen straks hun slutter å synge, om hun ikke ønsker å lide ordentlig, å drukne seg i fortvilelse. Det ville forresten være ganske umulig: hun er druknet."

- Hovedpersonen Antoine Roquetin, i Jean Paul Sartres Kvalmen (La Nausée)

Kilde: Jean Paul Sartre. 1938. Kvalmen. Oslo 1993: Den Norske Bokklubben. s. 10.ISBN 82-525-2626-8.

"Det er beundringsverdig hvordan man kan lyve når man sørger for å ha fornuften på sin side"

- Hovedpersonen Antoine Roquetin, i Jean Paul Sartres Kvalmen (La Nausée)

Kilde: Jean Paul Sartre. 1938. Kvalmen. Oslo 1993: Den Norske Bokklubben. s. 19. ISBN 82-525-2626-8.

"De må også slå seg sammen, være flere, for å eksistere. Jeg lever alene, ganske ensom. jeg snakker ikke med noen, aldri; jeg tar ikke imot noe, gir heller ingenting. (...) Jeg er alene blant disse glade, fornuftige stemmene. Alle disse karene tilbringer sin tid med å forklare seg, med lykkelige å slå fast at de er av samme mening"

- Hovedpersonen Antoine Roquetin, i Jean Paul Sartres Kvalmen (La Nausée)

Kilde: Jean Paul Sartre. 1938. Kvalmen. Oslo 1993: Den Norske Bokklubben. s. 16-18. ISBN 82-525-2626-8.

"Jeg er alene blant disse glade, fornuftige stemmene. Alle disse karene tilbringer sin tid med å forklare seg, med lykkelige å slå fast at de er av samme mening"

- Hovedpersonen Antoine Roquetin, i Jean Paul Sartres Kvalmen (La Nausée)

Kilde: Jean Paul Sartre. 1938. Kvalmen. Oslo 1993: Den Norske Bokklubben. s. 18. ISBN 82-525-2626-8.

"Jeg levde ganske nær menneskene, på ensomhetens overflate"

- Hovedpersonen Antoine Roquetin, i Jean Paul Sartres Kvalmen (La Nausée)

Kilde: Jean Paul Sartre. 1938. Kvalmen. Oslo 1993: Den Norske Bokklubben. s. 17. ISBN 82-525-2626-8.

"Det å male et ansikt er således ikke noe man bør gjøre - hvis man nå har forstå meg rett - med det vulgære og tarvelige mål for øye å etterligne den naturlige skjønnhet og rivalisere med ungdommen. Man har for øvrig bemerket at hesligheten slett ikke blir forskjønnet gjennom kunstgrep; de kan bare tjene skjønnheten. Hvem ville våge å tilkjenne kunsten den åndsfattige funksjon å skulle etterlikne naturen? Sminkekunsten behøver ikke å skjule seg eller prøve å gjøre seg usynlig; den bør tvert imot stilles til skue, om ikke med skapaktighet så i hvert fall med en slags oppriktighet"

- Charles Baudelaire

Source: Baudelaire, Charles. Fra Kunsten og det moderne liv (1863). Translation to Norwegian by Arne Kjell Haugen. I Bale og Bø-Rygg. 2008, s. 167-172. Sitert i Bale, Kjersti. 2009. Estetikk: En Innføring. Oslo: Pax Forlag. s. 56.

Tilgjengelig online på engelsk fra http://www.columbia.edu/itc/architecture/ockman/pdfs/dossier_4/Baudelaire.pdf

"Kultur er kunsten å ikke skape. Selvfølgelig må vi ha disse rabiate menneskene i samfunnet, som ikke kan leve uten å skape. Det er kunstnerne. Kunst og kultur er aldeles ikke det samme. Kunstnerisk genialitet er oftest uavhengig av det omgivende miljø. Michelangelo ble født og fremdrevet i det høykultiverte Italia; Henrik Ibsen vokste opp i et barbarland som aldri har rakt en kunstner en vennlig hånd. Slik er den skapende kunstner. Sprenger seg opp i lyset, selv om han har ligget kvalt under en isbre. Men kultur er å ikke skape. Kultur er å nyde. Kultur er ikke å gi, kultur er å ta imot. Vi behøver ikke bekymre oss, og kan ikke bekymre oss, for de skapende genier. Et samfunn kan så likevel ikke skape et geni. Det vi kan gjøre, er å skape et kultursamfunn, oppdra menneskene til å lytte og å se, skape et miljø som kan ta imot et geni, når det kommer. Mennesker som har evnen til å skjelne mellom det gode og det dårlige. Mennesker som kan nyde. Det er kultur."

Kilde: - Doffen til Ask Burlefot i Mykle, Agnar. 1956. Sangen om den Røde Rubin. s. 239-240. Denne utgave: 1994. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.

"(...) jeg må ikke legge noe besynderlig inn der intet besynderlig er. Jeg tror det er faren ved å føre dagbok: man overdriver alt, man er på vakt, man gjør stadig vold på sannheten."

- Hovedpersonen Antoine Roquetin om å skrive dagbok, i Jean Paul Sartres Kvalmen (La Nausée)

Kilde: Jean Paul Sartre. 1938. Kvalmen. Oslo 1993: Den Norske Bokklubben. p. 9. ISBN 82-525-2626-8.

"Ikveld er jeg vel til mote, meget borgerlig etablert i denne verden"

- Hovedpersonen Antoine Roquetin, i Jean Paul Sartres Kvalmen (La Nausée)

Kilde: Jean Paul Sartre. 1938. Kvalmen. Oslo 1993: Den Norske Bokklubben. s. 10. ISBN 82-525-2626-8.

"De må også slå seg sammen, være flere, for å eksistere.
Jeg lever alene, ganske ensom. jeg snakker ikke med noen, aldri; jeg tar ikke imot noe, gir heller ingenting."
- Hovedpersonen Antoine Roquetin, i Jean Paul Sartres Kvalmen (La Nausée)

Kilde: Jean Paul Sartre. 1938. Kvalmen. Oslo 1993: Den Norske Bokklubben. s. 16-17. ISBN 82-525-2626-8.

"Når man lever alene, vet man ikke engang hva det vil si å fortelle: det sannsynlige forsvinner sammen med vennene. Begivenhetene også, man lar dem gli forbi; man opplever at mennesker plutselig dukker opp og snakker og går igjen, man styres inn i hendelser uten hode og hale: man ville blitt et elendig vitne"

- Hovedpersonen Antoine Roquetin, i Jean Paul Sartres Kvalmen (La Nausée)

Kilde: Jean Paul Sartre. 1938. Kvalmen. Oslo 1993: Den Norske Bokklubben. s. 10. ISBN 82-525-2626-8.

"Jeg tror de fleste som jobber med billedkunst ønsker å skape noe nytt, men når jeg sier det, er jeg veldig klar over at du gjør veldig sjelden gjør akkurat det, du skjønner at mye er gjort før deg. men - jeg prøver, gjennom materialvalg, gjennom den veien jeg har valgt, i skulpturene, eller tredimensjonale malerier som jeg også ser dem, å sette sammen elementer på nytt. Men original er jo et skummelt ord (...) Å være nyskapende kan være å belyse noe veldig hverdagslig på en måte som gir plass for ny refleksjon"

- Camilla Løw, kunstner.

Kilde: Camilla Løw, sitert i Bjørnskau, Erik. Kunstneren. Lager skulptur av rommet. Oslo: Aftenposten. 14-05-2010. Uke 19. nr. 182. Kultur s. 12. Også tilgjengelig fra URL http://www.aftenposten.no/meninger/kommentatorer/haugsgjerd/article3651867.ece [Lastet ned 2010-05-15]

"Det er alltid noen som vet mer om et tema enn journalisten"

- Hilde Haugsgjerd, sjefsredaktør i Aftenposten (pr 2010-05-14).

Kilde: Haugsgjerd, Hilde. Klar for en ny tid. Oslo: Aftenposten. 14-05-2010. Uke 19. nr. 182. Kultur s. 3. Også tilgjengelig fra URL http://www.aftenposten.no/meninger/kommentatorer/haugsgjerd/article3651867.ece [Lastet ned 2010-05-15]

"Det uansvarlige ville være å ikke betale hvis dine barn eller foreldre ligger på sykehus. En liten konvolutt eller to sikrer bedre behandling"

- Anonym greker, om forekomsten av Fakelaki (gresk ord for små bestikkelser) i det greske samfunnet.

Kilde: sitert i Bjørnestad, Sigurd. Den svarteste økonomien i Europa. Oslo: Aftenposten. 15-05-2010. Uke 19. nr. 183. Nyheter s. 15. Også tilgjengelig fra URL http://e24.no/utenriks/article3652565.ece [Lastet ned 2010-05-15]

"Det ble til slutt 0-0, noe som også var pauseresultatet"

- Follo Fotball.

Kilde: Follo Fotball, sitert i Aftenposten, fra spalten Bak mål med Olé. 15-05-2010. Uke 19. nr. 183. s. 20.

"At noen griper inn mot en annens adferd, virker veldig sterkt. Selv små tegn på at folk reagerer på deg, virker efektivt. Vi føler oss kontrollert og tilpasser oss uten at noen sier noe direkte"

- Nicolay Borchgrevink Johansen, Kriminolog, om sosial kontroll i byer.

Kilde: Nicolay Borchgrevink Johansen, sitert i Lundgaard, Hilde. Se ned, stå til høyre. Slik er storbyloven. Oslo: Aftenposten. 15-05-2010. Uke 19. nr. 183. Nyheter s. 10-11. Også tilgjengelig fra URL http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3652283.ece [Lastet ned 2010-05-15]

"Eurovision Song Contest 2010 dekker likevel et lite lands behov for å bli sett, en liten stund"

- Knut Olav Åmås

Kilde: Åmås, Knut Olav. 2010. Nyt Festen, Glem Resten. Oslo: Aftenposten. 15-05-2010. Uke 19. nr. 183. Kultur s. 9.

"Utlendingenes Norge er fremdeles det Norge som ble skapt under nasjonalromantikken, som kulminerte med polarferdene"

- Erling Dokk Holm

Kilde: Erling Dokk Holm, sitert i Åmås, Knut Olav. 2010. Nyt Festen, Glem Resten. Oslo: Aftenposten. 15-05-2010. Uke 19. nr. 183. Kultur s. 9.

"Mye kultur blir forsøkt legitimert med lønnsomhet, men dette er vanskelig å vise. Jeg tenker nok at vi kommer lengst med å bruke pengene på det vi synes er bra"

- Knut Våreide

Kilde: Knut Våreide, quoted in Nipen, Kjersti. 2010. -Små ringvirkninger av Eurovision. Oslo: Aftenposten. 15-05-2010. Uke 19. nr. 183. Kultur s. 8.